Et sosialdemokratisk utstillingsvindu

Industristedet Årdal ble en symbol på det moderne Norge i etterkrigsårene. I løpet av få år ble Årdal forvandlet fra en tynt befolket jordbrukssamfunn til en liten by bygget rundt aluminiumsverket Årdal Verk.
Byggingen av aluminiumsverket i Årdal startet i 1941. Målsettingen var å bygge et stort aluminiumsverk som en del av det tyske krigsmaskineriet. Den norsk staten beslagla det uferdige verket i 1945. Aluminiumsverket ble ferdigstilt, og produksjonen startet i 1948.
Den kraftkrevende industrien, inklusive aluminiumsindustrien, var en viktig del av det sosialdemokratiske moderniseringsprosjektet i etterkrigsårene. Perioden kjennetegnes av integrert planlegging der energiforsyning, industrialisering og distriktspolitikk ble vurdert som et hele. Dette førte til et karakteristisk trekk i det norske bosettingsmønsteret: avsidesliggende, små byer som var fullstendig avhengige av et kraftkrevende smelteverk. 

Aluminiumsverket i Øvre Årdal i 1948. Industri og bondesamfunnet møttes da aluminiumsverket åpnet. Foto: Norsk Teknisk Museum

Ingeniør ved Årdal Verk

Etterkrigsårene var ingeniørens tidsalder i Norge. Industrialisering og elektrifisering var sentrale elementer i Arbeiderpartiets planer for å modernisere landet. Ingeniøren spilte en viktig rolle gjennom å planlegge forandringene og å gjennomføre dem.
Ole Georg Gjøsteen ble født i 1916 og var ferdig utdannet kjemiingeniør fra NTH i 1939. Han var assisterende ingeniør ved Årdal Verk fra 1946 til 1949 og kom tilbake som overingeniør ved anlegget på Årdalstangen i 1955.

"Ellers må Årdal være et ønskested for ingeniører. …Ingeniørene i Årdal innrømte villig at de vanskelig kunne tenke seg en mer fristende oppgave. Her hadde de råmaterialene til en stor industri som er i pakt med framtida, og som dessuten har store valutaskapende muligheter - videre sjansen til å bygge opp to prektige industrisamfunn helt fra grunnen av. Hva mer kan de ønske seg?"
("Gigantfabrikken i Årdal" i Aktuell nr. 12, 1948)